Kronik i Klassekampen oktober 2025
Af Lars Olsen
Tyskerne er tettere på Ukraina-krigen, men langt mer kritiske til opprustningen enn vi skandinaver. Kan vinden snu her også?
Her finnes det alle slags folk. Eldre menn med stokk, damer på medbrakte stoler, unge mennesker med bannere og framfor alt mange middelaldrende mennesker som bruker fridagen i anledning den tyske gjenforeningen til å demonstrere for fred i Ukraina og Gaza.
Ifølge politiet er vi 7500 på Bebelplatz i Berlin, og 15.000 på en tilsvarende demonstrasjon i Stuttgart. Dagen før spekulerer den venstreorienterte Berlin-avisa TAZ i uenigheter i fredsbevegelsen.
«Fredsbevegelsen har alltid vært heterogen», svarer arrangøren av demonstrasjonen, venstrepolitikeren Sarah Wagenknecht. Det er viktig at protesten fra gatene også når Forbundsdagen, legger hun til, og gir ordet til Ralf Stegner, parlamentsmedlem for det sosialdemokratiske SPD:
«Med den nåværende politikken til Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA vil ting bare bli verre i Ukraina. Diplomati er vanskelig, men nødvendig», sier Stegner, som tidligere har vært minister i Schleswig-Holstein.
I den eldre generasjonen er bildet fortsatt sterkt: forbundskansler Willy Brandt (SPD) kneler ved minnesmerket i Warszawa i 1970 for å markere forsoningen med Polen og Sovjetunionen.
«Willy Brandt var ikke for felles sikkerhet fordi han var naiv, men fordi det var nødvendig. Det er fortsatt nødvendig i dag», sier SPD-politikeren.
Flere talere advarer mot de økonomiske konsekvensene av opprustning: en avvikling av velferdsstaten. Den konservative forbundskansleren Friedrich Merz sa nylig at den tyske velferdsstaten ikke er økonomisk bærekraftig.
I stedet for å kutte i velferdsstaten, appelleres det til å begrense opprustningen:
«Det mangler penger til sykehus og omsorg, pensjoner og sosiale ytelser, utdanning og barnehager, jernbaner og lokal kollektivtransport», heter det i grunnlaget for demonstrasjonen.
46 prosent av tyskerne vil stanse våpenhjelpen til Ukraina, 28 prosent ønsker å fortsette, mens resten sier at de ikke vet. Og den kritiske holdningen finnes både på høyre- og venstresida. Den er særlig sterk blant venstresidas velgere, det venstrepopulistiske Bündnis Sahra Wagenknecht og det høyrepopulistiske AfD.
Dette står i sterk kontrast til holdningene i Skandinavia. I en undersøkelse fra i fjor svarte 73 prosent av de som ble spurt i Norge at de ville fortsette støtten, mens bare 13 prosent ville stanse den.
«Folk stiller det kjetterske spørsmålet om Mette Frederiksens høye sigarføring har bidratt til utryggheten»
Skillet mellom landene er også tydelig i en felles europeisk undersøkelse fra European Council on Foreign Relations. 69 prosent av danskene er enige i at «krigen i Ukraina er en kamp mellom demokratier og autokratier», mens bare 48 prosent av tyskerne er enige. Norge er ikke inkludert i denne analysen.
Det er bemerkelsesverdig at den kritiske holdningen blir sterkere jo nærmere krigen folk bor. Blant tyskerne er den sterkest i det tidligere DDR. I Ungarn, Romania og Bulgaria er bare 39 prosent, 34 prosent og 35 prosent enige i at krigen handler om å forsvare demokratiet.
Den kritiske opinionen har også gitt seg utslag politisk. I Tsjekkia har den Ukraina-skeptiske Babiš nettopp vunnet valget. Sammen med Robert Fico i Slovakia og Orbán i Ungarn danner de en Ukraina-skeptisk blokk i den delen av Europa som er nærmest krigen og har flest aksjer i å avslutte festen.
Mye tyder på at stemningen er i ferd med å snu også i Danmark. Mange føler seg utrygge etter dronene i dansk luftrom. Menn og kvinner stiller det kjetterske spørsmålet om Mette Frederiksens høye sigarføring har bidratt til utryggheten.
Ved Folketingets åpning tirsdag publiserte Epinion en «sjokkmåling». Dansk Folkeparti ligger an til en eksplosiv vekst: 4 prosent i vår, 8 prosent i august, 12 prosent i oktober. Den revitaliserte innvandringsdebatten er en del av forklaringen, men det er også DFs kritiske holdning til dansk Ukraina-politikk.
Også blant intellektuelle er opinionen blitt mer kritisk. Til tross for massiv økonomisk og militær støtte taper Ukraina terreng, og situasjonen i landet er desperat:
«Menn kidnapper menn på gaten for å få tak i soldater. Menn over 60 år tas også. Ukraina lider under en demografisk katastrofe. Landet har mistet omtrent en fjerdedel av sin befolkning. Fødselsraten er blant de laveste i verden», skrev den framtredende historikeren Tim Knudsen i Altinget.
La oss håpe at den Ukraina-skeptiske holdningen i Tyskland endelig når Skandinavia, forhåpentligvis i en mindre radikal versjon. Vi må støtte Ukraina en stund til, men samtidig oppmuntre dem til å finne løsninger og fred, og selv leve opp til Natos femprosentmål.
La oss avslutte på den solfylte Bebelplatz denne fredagen i oktober. Demonstrantene stiller seg opp på rekke og rad bak lastebilene, en kjede med et blått banner med fredsduer og paroler mot opprustning går i spissen, og prosesjonen synger Lennons klassiker «Give peace a chance».
Det var sensommerens siste dag i Berlin, som det også var i Danmark, nå er det høst og snart vinter. I krigssonen i Øst-Ukraina faller vintertemperaturene helt ned til minus ti grader, fronten fryser fast.
Forhåpentligvis vil Zelenskyj og Putin også gi freden en sjanse før den tid. Danmark og Norge er blant Ukrainas mest sjenerøse givere, la oss oppfordre dem til å gjøre det, why not?
Oversatt av Lars Nygaard
